"Det underlege som gror der det å sjå, men ikkje forstå, møter det å forstå, men ikkje sjå"
Kurt Johannessen.
Separatutstilling Vedholmen Galleri 11.05 - 23.06. 2024. Røtingavegen 23, 5216 Lepsøy
Å UNDRE SEG
Vi mennesker er sjelden så lykkelige som når vi kan undre oss og fabulere. Kunst kan sette i gang tankespinn, og når kunsten åpner for overraskende og inspirerende tanker kan lykkefølelsen nå uante høyder.
Fabuleringsevnen er en universell egenskap, men det å møte kunst som kan nære den er mer sjeldent. Heldigvis finnes det kunstnere som skaper kunstverk som åpner for denne muligheten. Den kan gjerne knyttes til noen helt særegne stemmer i norsk kunstliv. Én av dem tilhører bergenseren Line S. Hvoslef.
Hun er mest kjent som billedkunstner, men hun utfolder seg innenfor flere kulturuttrykk, som utsmykninger, scenografi og musikk. Line S. Hvoslef har bygget en visuelt særpreget og vakker billedverden som – i tillegg til fullt og helt å være hennes egen – også kan oppleves som et kanskje smått foruroligende univers. Hun har utviklet en egen teknikk som lar henne pensle frem forunderlige landskap publikum kan drømme seg inn i. Som «inngangsdører» til landskapene tegner hun merkverdige organismer som minner om trær, bygget av skjøre og presise linjer som understreker bildenes forunderlige og tankevekkende aspekter.
Én annen særegen stemme i det norske kulturlivet tilhører Kurt Johannessen, også han bergenser – selv om han er født i Dale i Vaksdal kommune. Hans minimalistisk performative fremføringer og tekstlige fabuleringer tilbyr et vell av forbausende innfallsvinkler og overraskende fabuleringer.
Hver for seg er de noe helt for seg selv i norsk kulturoffentlighet. Når de slår seg sammen oppstår noe spesielt – slik det gjør med denne utstillingen i Vedholmen Galleri. Kurt Johannessen er ikke fysisk til stede i galleriet, men Line S. Hvoslef har lånt en tekstlinje fra hans univers som utstillingstittel. Den lyder slik: «Det underlege som gror der det å sjå, men ikkje forstå, møter det å forstå, men ikkje sjå».
Det ligger et åpenbart paradoks i denne tekstlinjen. En motsetning som er like «ille» uavhengig av hvilken vei du betrakter den: For vi må kunne forutsette at alle og enhver ønsker å både se og forstå, at vi som tenkende og deltakende mennesker helst vil ha det fulle overblikk og sette ting i sammenheng og perspektiv. Når man ser uten å forstå, eller forstår uten å se, da kan dogmene fort ta over. Da nærmer vi oss tilstander som vanskeliggjør, eller umuliggjør, kommunikasjon og samhandling. Sekterisme, ekkokamre og isolasjon oppstår.
Men paradoksene ender ikke der. For det var dette med «Det underlege som gror». Setningen innledes med en åpenhet som setter det problematiserende utsagnets hoveddel i perspektiv. De fire ordene inviterer til å fabulere om hva meningen egentlig er? De åpner opp nye muligheter og perspektiv. De sier «hva hvis?»: Hva skjer når, eller hvis, møtet mellom de to motsetningene kan åpne for fabuleringer? Hva hvis det ender med at motsetningene overvinnes?
Det sentrale begrepet i Kurt Johannessens utsagn, er ordet «møter». Setningen formulerer et paradoks. og heldigvis er det nettopp i møtet med det paradoksale at nye tanker oppstår. Når vi får muligheten til å se og forstå verden på en ny måte, det er da vi forstår «at noko vedunderleg skal skje» – for å sitere poeten Olav H. Hauge. Det er fullt mulig å oppleve det som den største lykke når fabuleringer fører til at dine oppfatninger og opplevelser får en ny vinkel; en ny sammenheng; en ny ramme. Det er slike ting jeg opplever at Line S. Hvoslefs kunst åpner for.
Så i stedet for at jeg skal forklare hva du skal se etter og hvordan du skal tolke det du ser, oppfordrer jeg deg til å mobilisere nysgjerrigheten og betrakte bildene med et åpent sinn. Jeg håper du kan tenke på hvordan det paradoksale i Line S. Hvoslefs malerier kan få deg til å se og forstå verden på en ny måte. Du kan spørre deg selv hvorfor hun har malt landskapene på akkurat denne måten? Hva forteller det deg? Hvordan reagerer du på det du ser? Hvorfor reagerer du slik du gjør? Jeg håper at du, som jeg, opplever at bildene hennes inviterer deg til å fabulere. Kanskje om en ny og bedre verden? Eller noe helt annet.
Lars Elton (født 1957) er frilansjournalist, kritiker, forfatter og redaktør. Han er kunstkritiker i Dagsavisen og danse- og teaterkritiker i Norsk Shakespearetidsskrift. Han har utgitt flere kunstnerbøker, og han jobber for tiden med en monografi om Line S. Hvoslef. Elton har nærmere 40 års fartstid som kritiker fra VG, Aftenposten, Dagbladet, Klassekampen og Morgenbladet – blant andre. Han har utgitt flere bøker og skriver om kunst- og kulturrelaterte emner i et bredt utvalg publikasjoner. lars@elton.no
